Ballteori

Siste ukers begivenheter med Paul Rusesabagina og en rekke andre allierte, har inspirert meg til å formulere min "Ball-teori" om idèarbeid. Den er som følger.

En idè er som en ball i hånden. Du ser på den, og vurderer om den vil sprette. Ser den litt ukjent ut, er det dessverre litt for ofte at man legger fra seg ballen uten å prøve en gang.

Er det en ball du tror det kan være en viss sprett i, er det grunn til å teste den på egenhånd noen timer, eller dager. Spretter den bra i ditt eget hode, så gå videre.

Neste skritt er å sprette den mot noen andre. Med tilmålt kraft og presentasjonsstyrke. Lykkes du med det, er det håp om at idèen har noe for seg, og lar seg realisere. Kaster du for hardt, er det fare for at den går høyt over hodet på mottageren. Kaster du for løst, får du ikke den spretten som skal til for å engasjere noen. Slike ballspill er det ofte definerte relger for. Enten det kalles, tennis, volleyball, reklamekampanje i 2 medier eller festkomitè for julebord.

Til slutt kommer teorien om sprettballen. Det er idèer som viser seg å sprette så raskt og kontant at mottageren knapt rekker å klaske til den, før den spretter videre mot noen andre. Og er du heldig, er det nok folk som lar seg begeistre av idèen til at det oppstår nye muligheter og regler under veis. (Ikke ulikt Tommyball fra Tommy og Tigern).

Planen om å sette nytt fokus på situasjonen i Kongo, ved å aktualisere filmen Hotel Rwanda igjen, har vært en slik sprettball. I løpet av 4 korte uker har den vært innom ressurspersoner og bidragsytere fra 3 kontinenter. Den har resultert i 3 lengre TV-innslag og ekstraordinær filmvisning på NRK. Den er omtalt i minst 5 større nettaviser og er eksponert i gratis helsider i 3 aviser. Over 300 mennesker har deltatt på seminarer og foredrag med Paul om temaet, og gruppen Hjelp Kongo nærmer seg 400 medlemmer 3 dager etter lansering. Redd Barna, Flyktninghjelpen, Leger Uten Grenser, Røde Kors og UNICEF ble alle med på tiltaket på 2 dagers varsel, og vil forhåpentligvis får satt søkelyset på sine tiltak og bidragsprogrammer for Kongo gjennom dette. Gode hjelpere i Sermo Consulting har satt opp kampanjesiden hjelpkongo.no, og i neste uke starter en bloggstafett der, med Erik Solheim som første bidragsyter. Følg med.

Jeg takker alle som har bidratt for hjelpen, og håper engasjementet ikke stopper her.