Ballteori

Siste ukers begivenheter med Paul Rusesabagina og en rekke andre allierte, har inspirert meg til å formulere min "Ball-teori" om idèarbeid. Den er som følger.

En idè er som en ball i hånden. Du ser på den, og vurderer om den vil sprette. Ser den litt ukjent ut, er det dessverre litt for ofte at man legger fra seg ballen uten å prøve en gang.

Er det en ball du tror det kan være en viss sprett i, er det grunn til å teste den på egenhånd noen timer, eller dager. Spretter den bra i ditt eget hode, så gå videre.

Neste skritt er å sprette den mot noen andre. Med tilmålt kraft og presentasjonsstyrke. Lykkes du med det, er det håp om at idèen har noe for seg, og lar seg realisere. Kaster du for hardt, er det fare for at den går høyt over hodet på mottageren. Kaster du for løst, får du ikke den spretten som skal til for å engasjere noen. Slike ballspill er det ofte definerte relger for. Enten det kalles, tennis, volleyball, reklamekampanje i 2 medier eller festkomitè for julebord.

Til slutt kommer teorien om sprettballen. Det er idèer som viser seg å sprette så raskt og kontant at mottageren knapt rekker å klaske til den, før den spretter videre mot noen andre. Og er du heldig, er det nok folk som lar seg begeistre av idèen til at det oppstår nye muligheter og regler under veis. (Ikke ulikt Tommyball fra Tommy og Tigern).

Planen om å sette nytt fokus på situasjonen i Kongo, ved å aktualisere filmen Hotel Rwanda igjen, har vært en slik sprettball. I løpet av 4 korte uker har den vært innom ressurspersoner og bidragsytere fra 3 kontinenter. Den har resultert i 3 lengre TV-innslag og ekstraordinær filmvisning på NRK. Den er omtalt i minst 5 større nettaviser og er eksponert i gratis helsider i 3 aviser. Over 300 mennesker har deltatt på seminarer og foredrag med Paul om temaet, og gruppen Hjelp Kongo nærmer seg 400 medlemmer 3 dager etter lansering. Redd Barna, Flyktninghjelpen, Leger Uten Grenser, Røde Kors og UNICEF ble alle med på tiltaket på 2 dagers varsel, og vil forhåpentligvis får satt søkelyset på sine tiltak og bidragsprogrammer for Kongo gjennom dette. Gode hjelpere i Sermo Consulting har satt opp kampanjesiden hjelpkongo.no, og i neste uke starter en bloggstafett der, med Erik Solheim som første bidragsyter. Følg med.

Jeg takker alle som har bidratt for hjelpen, og håper engasjementet ikke stopper her.

Historien om en idè som kan nå langt

Midt i finanskrise og nedgangstider har jeg latt meg gripe av situasjonen for menneskene, og spesielt sivilbefolkningen i Kongo. Et land på størrelse med Vesteuropa som nå rives i filler av krig, kolera og interne konflikter, med massive tap og lidelser for en allerede fattig og utsatt befolkning.

(Nå spør du kanskje hva dette har på en "marketingblogg" å gjøre. Jo - fordi det handler om idèer som skaper resultater. Og det er det jeg driver med ellers. Alle henvendelser som er omtalt er forøvrig gjort med mitt verv som styreleder i Kreativt Forum i avsenderlinjen.)

Fra en e-post til NRK og Nobelprisutdelingen
I et øyeblikk av naiv oppfinnsomhet bestemte jeg meg for å prøve å bidra på et vis. Idèen var i prinsippet enkel. For noen år siden så jeg filmen Hotel Rwanda, en Oscarnominert film som beskriver hvordan hotelldirektør Paul Rusesabagina reddet over 1.200 mennesker under opptøyene og folkemordet i Kongos naboland Rwanda. Dette skjedde i 1994 mens vi så på OL i Lillehammer, og resten av verden også hadde nok med sitt. Konfliktlinjene og de menneskelige lidelsene er i høyeste grad aktuelle for situasjonen i Kongo i dag - og filmen gjorde et inntrykk selv ikke den sterkeste nyhetsreportasje kan få til. Så hva om denne filmen ble vist igjen? Aller helst samtidig på NRK og TV2 - med en innledende appell fra Paul Rusesabagina selv, for å få folk til å engasjere seg og bidra til å redde sivilbefolkningen i regionen.

Som tenkt, så gjort. Jeg skrev en mail til Rusesabaginas stiftelse HRRF, som bl.a. hjelper kvinner og barn som på ulikt vis ble rammet av folkemordet i 94. De responderte umiddelbart positivt på idèen, og satte meg i kontakt med sine PR-hjelpere i Chicago. Kitty Kurth i Kurth/Lampe tok opp tråden, og sa at Paul kunne legge et besøk til Norge 10. - 11. desember, dersom planen fikk tilslutning fra flere. Videre spurte hun om det lot seg gjøre å arrangere et seminar omkring konfliktene og konsekvensene av disse i både Rwanda og Kongo. Denne ballen sendte jeg videre til NUPI ved Jan Egeland, som også umiddelbart responderte positivt. Så nå blir det seminar hos NUPI med 90 spesielt inviterte den 11. desember.

Så skrev jeg til NRK og TV2 med forespørsel om å sette på filmen, med en introduksjon av Rusesabagina. TV2 hadde ikke rettigheten til filmen, og så det som vanskelig å legge om sendeskjemaet (men de uttrykte stor anerkjennelse av idèen). NRK hadde derimot rettighetene, og var velvillige til å bli med på planen. De setter på Hotel Rwanda lørdag 13. desember. Forhåpentligvis med en innledende appellen, som setter visningen i den rette konteksten.
Nå jobber jeg med å få opprettet en midlertidig webside med linker til alle hjelpeorganisasjoner som operer i regionen, slik at inntrykkene fra filmen kan omsettes i pengestøtte til sivilbefolkningen. Det skal nok gå.

Til slutt ringte jeg Nobelinstituttet og forklarte om planen og besøket - og foreslo at Paul ble invitert til årets Nobelprisutdeling og Nobelkonsert. Det sa de ja til, noe som åpenbart også gir muligheter for skape oppmerksomhet og dialog rundt situasjonen i både Rwanda og Kongo.

Jeg gleder meg naturlig nok stort over resultatet, og vel så mye over at en enkel idè kan få stor rekkevidde når man treffer de rette menneskene. Neste skritt er å få byråforeninger og byråer i andre land til å vurdere å sette i gang noe lignende.

Til deg som leser dette. Se Hotel Rwanda. Den 13. desember på NRK eller når som helst på DVD. Sett deg for et par timer inn i den virkeligheten som finnes bortenfor renter og boligpriser, og støtt dem som prøver å redde liv der nede.