Switching to English for my blog. Going worldwide! The last 6 months has been a rollercoaster of a ride. After winning the Common Pitch in Boulder CO with Marius Andresen the Bell Lamp, I have quit my job in the leading digital agency in Europe(!) and started Bright Products. Our vision is a world where people see new possibilities. www.bright-products.co
No lack of possibilities so far. Everywhere we go we meet people with enthusiasm, ideas and networks that bring us further and closer to the off grid markets of the world.
But also days of dispair, confusion and unforseen turns in our plans. Being an entrepreneur is like going back to school in totally new subjects at the age of 43. That´s the kick and that´s the challenge.
A lot of people turn to me with various expressions of admiration and respect for choosing insecurity and chance to the well paid life as a (m)AdMan. It makes me wonder how may dreams and how much potential is going in the wrong direction. Let me tell you - it´s no easy ride, and the rewards come at a high price. But all that aside, (insert all cliches about going for it, carpe diem, following your dreams, etc), I just enjoy meeting every day with new people and new possibilities.
I´ll try to keep my 3 followers posted about the progress, and will welcome all support and ideas going forward.
You may not yet know the name TRY/APT but, even if you live outside of Norway, and work outside of the ad industry, you may know the two-in-one agency’s work. In particular, you may have seen a web video that depicts an everyday sort of blond woman waking in a fog in a hotel room, trying to piece together events of what was clearly a big night before. The final piece of the puzzle walks in the door a few seconds later in the form of George Clooney, oozing charm and making plans to buy the dazed room guest--his new bride, as it turns out--a cozy place in Lillestrom. The spot, for Norway’s DnB Bank earned two millions views online and loads of media attention all over the world.
It’s one of many examples of a small agency from a small ad market making disproportionately large waves and consistently turning out fresh, attention-getting work. For the past few years, it’s seemed that every time you saw something that stood out, there was a good chance it was coming from TRY/APT. Which is surprising considering the size of the market and the fact that usually it’s slick Sweden that gets all the attention. The agency’s profile makes slightly more sense when you realize that the work is really coming from two agencies. And in itself, that duality makes the agency/(ies) more interesting. While many ad shops have bolted on digital capabilities and called themselves “integrated,” TRY/APT has made the deliberate choice to remain a partnership of two distinct agencies, that work together across platforms.
TRY/APT is known regionally for its portfolio of high profile traditional and high impact digital campaigns. Its VW campaign using Google Maps and Street View to turn Norway’s equivalent of Route 66 into a national roulette board, meanwhile, prompted tens of thousands of Norwegians to 'bet’ on how far a VW Gold BlueMotion driving north from Oslo would get on a single tank of diesel.
A bold campaign for Solo aimed to make the country proud of Norway’s national soft drink at a time when multinational soft drinks companies have been playing hard in its back yard.
The agency launched an outdoor campaign for Solo in Hollywood supported by a sampling campaign which was turned into a TV ad. Norwegians were then encouraged to go online to make their own ads which were broadcast to a digital billboard on Sunset Boulevard that their countrymen and women could watch in real time via a web site where they could also monitor related buzz. This site attracted 300,000 unique visitors--not bad going for a country with a population just shy of 5 million. Or, for that matter, an agency that’s only existed in its current form for the past five years.
Recently, APT created Hormone Check, for the Norwegian Consumer Council, an iPhone app-based hormone scanner. The app scans bar codes on cosmetics and other personal products and lets users know if they contains scary, hormone-disrupting chemicals. Users can then alert their friends and automatically send a petition to manufacturers of the offending products.
And then there’s the DnB spot. With it, the agency somehow sidesteps the gratuitous cheese that attends most celebrity-focused spots and delivers something watchable and charming.
It was back in 2007 that TRY--an ad agency founded by leading Norwegian copywriter Kjetil Try almost a decade earlier, acquired digital specialist APT--launched in 1999 by Ole Kristian Hustad, Espen During and Joakim Levin to build web sites and create digital ad content. APT moved into the TRY building that same year but five years on the two organizations remain distinct and operate as separate brands.
This may sound counter-intuitive in today’s integrated, 360 degree, digital world but it is an approach that works--70 to 80% of client business being shared, says Kristian Bye, APT’s outgoing MD. "We have discussed on many occasions the potential to smash the two together into a single, mother brand but each is strong and the structure offers existing clients the best of both worlds and new clients two routes in," he says.
"The philosophy throughout this company is to be entrepreneurial--TRY entrepreneurs own 51% of APT, APT entrepreneurs own around 30% of TRY and all of these entrepreneurs still work within the business. Over and beyond that it’s about recruiting the best people - people with the best skills who also have the greatest potential to work collaboratively."
Collaboration is another important aspect of TRY/APT culture, says Trond Sandø, who last August moved across from TRY to APT to take over as MD. "It took four or five years to grow the two businesses together by really getting to know each other," he explains. "Though we shared the same ideals, each side is different due to the origin and age of each business and profile of staff who are younger and more digitally-focused in APT and older and more broad-based in experience in TRY."
Each side has also therefore had to bend. So, TRY learned from APT to become more digitally-aware and multi-discipline in outlook. APT, meanwhile, developed its own infrastructure-- building its own account management structure, for example.
Today, cross-discipline teams from across the company spanning 'traditional’ creatives, designers and software developers work side by side on almost all initial briefs. "This means a problem can be solved from any direction preventing you from getting locked into one idea too soon," says Bye. "For projects with the greatest potential we create closely integrated teams on day one. We also work hard to ensure energy around a project isn’t lost through lengthy upfront planning - a problem many other agencies face."
It took time, and would have been easier - and cheaper - simply to set up a digital department in-house, TRY Creative Director Petter Bryde, concedes. But the journey travelled created a chemistry between the combined, 110-strong workforce which has made both sides of the business grow and strengthen. "Increasingly, everyone within the business is becoming digital as it impacts across everything we do," he insists.
Of course creative teams in any traditional agency tend to compete against each other, Bryde adds. But TRY has always encouraged its staff to see the whole business as a single team. "We have always worked collaboratively and finding how best to join with TRY forced us to be more so," he explains. "Our creatives are encouraged to share work with each other before presenting to clients - something many of our rivals would like to copy but struggle to do so because of ego."
Moving forward, TRY/APT hopes to compete and win business on the international stage. For the time being, however, like many Norwegian agencies it is yet to actively pursue this because of the relative stability of the Norwegian ad market where consumer spending is steady and 98% of ad agencies’ revenue comes from Norwegian budgets or Norwegian clients, Bye explains. As word of the agency’s creative reputation spreads further afield, however, this may be about to change.
Gaute Engbakk i Creuna oppviser i sitt innlegg om reklame på kampanje.com den mest imponerende kombinasjonen av bullshit bingo jeg har lest på lenge. I sitt innlegg som spenner fra byråkonkurranser til påstander om reklamens effekt er han innom de fleste begreper som gjerne forekommer i PowerPoint presentasjoner fra spesialistmiljøer med en skjult agenda og tydelig egeninteresse.
Uten å føre et eneste bevis, hevder Engbakk at "reklame" er uønsket, inneffektivt og avlegs. Kjære Engbakk - prøv å lansere et nytt nasjonalt dagligvareprodukt, en bilmodell eller en bredbåndsløsning basert på "anbefalinger fra venner" alene. Prøv å snu omdømmet og preferansen for Norges største bank eller den ukentlige innleveringen av lottokupongen basert på sosiale medier. Les DN i dag – og se nærmere på hvordan Kraft/Freia har økt sine markedsandeler betydelig siste år gjennom økte reklameinvesteringer og engasjerende onlineløsninger. Sammen! Realiteten og erfaringen fra et bredt spekter av merkevareannonsører er at god, innsiktsfull og engasjerende reklame fungerer suverent for å drive merkepreferanse og kjøp. Å inkludere kreative online konsepter og kundedialog i sosiale medier som en integrert del av kampanjeplanen er en selvfølgelighet, men sjeldent et selvstendig alternativ for aktører som vil nå sine mål.
Engbakks kortversjon av oppskriften på suksess er like generell og intetsigende som om den var skrevet på 80-tallet: "Forstå kunden, lag bra produkt, kommuniser uten å irritere - før og etter kjøpet". Han utelater elegant det faktum at gode, emosjonelle og engasjerende ideer alltid har påvirket forbrukerens interesse, og at det fortsatt er en gjenganger i nyere suksesscases.
Jeg kan anerkjenne oppfordringen til å inkludere og utnytte potensialet i digitale kanaler. Selv ser vi at stadig flere annonsører investerer mer i konsept og produksjon på nett i tillegg til TV/print/radio. Men inntil Creuna har dokumentert en nasjonal suksess på nivå med Volkswagen, Stabburet, Freia, TINE eller DnB NOR uten bruk av "reklame", anbefaler jeg å fare med mer enn bullshit og buzzwords.
Det store sjøslaget om reklamekontoen til DFDS har bare én vinner (gratulerer TBWA!). Mange står derimot tilbake med et dårligere omdømme enn det som helt sikkert var håpet og intensjonen. På vegne av Kreativt Forum virker det som urimelig å rette all kritikk mot DFDS, men snarere viktig å reflektere litt over alt som gikk galt - og som kunne ha vært løst så veldig mye bedre.
DFDS
valgte å gå ut med størst mulig bredde for å finne nytt reklame- og mediebyrå. ”Alle” ble invitert inn i pitchen, hvorpå et utvalg finalister fikk anledning til å utarbeide strategiske anbefalinger og kreative løsninger basert på en spesifik brief og med et symbolsk honorar. I alt 9 byråer og mediebyråer bestemte seg for å stille til dans i finalerunden. DFDS hevder selv å ha fulgt retningslinjene for byråvalg fra Kreativt Forum og ANFO, men blir likevel slaktet for prosessen av flere medlemsbyråene i KF etter gjennomført konkurranse. Dette har ikke minst med deres (lite gjennomtenkte) PR-plan knyttet til konkurransen å gjøre, og hvordan ledelsen i DFDS bagatelliserer bransjens reaksjoner etter at saken tok av i mediene.
PR-Rådgiveren
Rune Brynhildsen smiler over byråenes frustrasjon etter mediedekningen av byråkonkurransen. Spørsmålet er om han smiler like fornøyd over den mediedekningen hans oppdragsgiver har blitt til del etter oppslag i DN, Kampanje.com og kreativtforum.no. Hvis planen var å bidra til og få dokumentasjon for en strategisk viktig og vel gjennomført byråvalgprosess, kunne knapt utfallet ha blitt verre. Hvis målet var på få ”et oppslag” for DFDS, lykkes han godt med det (dobbeltoppslag, faktisk), men saken i Dagens Næringsliv har en journalistisk vinkling som ikke levner verken oppdragsgiver eller byråer mye ære. Den gir heller ingen interessant læring for andre annonsører. All PR er ikke lenger god PR. Taletrengte representanter for PR bransjen ser nå sitt snitt til å undergrave reklamebransjens strategiske og kreative kompetanse – ironisk nok på bakgrunn av en dårlig planlagt PR jobb for DFDS.
Dagens Næringsliv
kan vanskelig klandres for å velge en vinkling på prosjektet som fremhever og latterliggjør en del av de virkemidler som kreative miljøer gjerne tyr til for å begeistre og sjarmere litt på toppen av strategier og løsningspresentasjoner.Når hele byråpresentasjonen er lagt opp i ”Idol-stil”, er det en hver journalist sitt privilegium å vinkle saken på det premisset. Når det er sagt, er det nok flere enn undertegnede som gjerne skulle sett saker om reklamebransjen som er mer vinklet mot faglige dimensjoner og bidrag til verdiskaping for oppdragsgivere - enn myter, skandaler og kjendiser.
Byråene som deltok
Har således beveget seg inn i en konkurransesituasjon hvor flere varsellamper burde ha lyst rødt før oppslaget i DN var en realitet. Hvis det er korrekt som oppdragsgiver og PR rådgiver hevder, har byråene vært kjent med ”pressens tilstedeværelse” i prosessen. De fleste byråer er også kjent med hva DN ynder å skrive om vår bransje, og kunne således ha utfordret denne tilstedeværelsen før presentasjonen ble gjennomført. Det er på mange måter synd at DN ikke fulgte ett eller to av byråene tettere i arbeidet med briefen. Nettopp for å gi andre annonsører innsikt i hvor mye tankearbeid og ressurser som legges ned i en slik konkurranse.
Reklamebransjen
går dessverre ut av hele denne saken med et svekket omdømme og en rekke punkter å ”forsvare” som strengt tatt burde ha vært helt unødvendig. At det i 9 byråpresentasjoner fremkommer løsninger og gimmicker som ”bommer på målet” sier i seg selv lite om bransjens strategiske kompetanse og kreative presisjon. Det sentrale spørsmålet her er hva DFDS hadde tjent omdømmemessig og løsningsmessig ved å faktisk følge KFs anbefalinger ved byråvalg. Nemlig å basere seg på tett og fortrolig dialog med 2-3 kvalifiserte byråer, fremfor å bruke verdifull tid på speeddating med ”halve” byrånorge.Jeg håper slik sett at dette caset har gitt læring for flere, og at vi slipper å se tilsvarende byråkonkurranser fra seriøse annonsører i fremtiden.
På fredag ble jeg møtt av et mannsterkt event-team, med orførereren i Nesodden i spissen på fergekaia. Anledningen var holdningskampanjen "Våg å sette grenser" fra Helsedirektoratet. Det eneste problemet er at de frivillige foreldrene som var engasjert i kampanjen presterte å dele ut en informasjonsbrosjyre på NYNORSK!!! Jeg har flere kjente som snakker fransk, tysk og engelsk på Nesodden enn noen som er i nærheten av å henfalle til nynorsk. I tillegg til å vekke minner fra traumatiske skoletimer, er dette en målform jeg bare forholder meg til som et "nei-valg" på selvangivelsen.
Det sørgelige er at en kampanje som har et viktig og godt formål (og som sikkert har brukt noen 100.000 på trykksaker), presterer å uttrykke seg i en målform som får meg til å kaste budskapet i pur irritasjon. Hvis det er slik at målsaken er viktigere for myndighetene enn formålet med en kampanje, kan de like godt spare seg investeringen.
Petter Gulli hevder i et innlegg på Kampanje at reklamebyråene er de som sakker akterut når det gjelder å forstå, og skape effekt i et medieunivers i endring. Det er ingen overraskelse fra et miljø som i løpet av få år har vært tvunget til å forlate gamle volum- og provisjonsbaserte forretningsmodeller og finne nye posisjoner i nye markeder. Blant annet de markedene som pr- og reklamebransjen tradisjonelt har «tatt hånd om».
Veien derfra til å hevde at mediebyråene har gjort seg fortjent til «ledertrøya» er kanskje litt kvikk fra Gulli sin side. Først litt om holdningene som fremkommer: Å hevde at pr-byråene primært skriver pressemeldinger og reklamebyråene «lager fine fortellinger» (som blir til film) er et slag i luften. Det vet Petter og de fleste annonsører som jobber proft med markedskommunikasjon. Jeg lar vinneren av mediestrategiprisen for 2009 stå som ett av mange bevis for dette. Løsningen fra Try/Apt og Geelmuyden Kiese slo alle prognoser for rekruttering til læreryrket på vegne av Kunnskapsdepartementet. La meg i samme moment oppfordre flere reklame- og pr-byråer melde på bidrag til denne konkurransen, hvis det er den gode ideen sammen med klok plassering som har skapt resultatene.
For øvrig er det gjennomgående sterke idemiljøer (enten de kaller seg reklamebyrå, digitalbyrå eller en annen kreativ betegnelse) som har hentet hjem de prestisjetunge prisene for integrert/interaktiv kommunikasjon de siste årene. At flere mediebyråer anerkjenner verdien av de gode ideene, og selv forsøker å bygge opp sterke idémiljøer ser jeg bare som en bekreftelse av idekraftens betydning fremover.
Så noen ord om sosiale medier, applikasjoner og «smarte tanker» som Gulli refererer til. I denne sammenheng leser jeg det som «ikke spesielt kreativt, men en lur tilnærming for å skape engasjement og respons».
Jeg ser sosiale medier (i den grad mediebetegnelsen er riktig??) som en møteplass mellom mennesker, og i økende grad en møteplass mellom mennesker og merkevarer. Fortsatt mener jeg det er to hovedstrategier for å gjøre seg fortjent til en plass i denne dialogen. Enten ved å snakke med sitt publikum eller ved å begeistre sitt publikum nok til å bli snakket om / delt med venner. Er man flink på det ene, åpner det seg raskt nye muligheter for det andre.
Førstnevnte strategi bør være et tema med høy prioritet i fagmiljøene for informasjon, samfunnskontakt og kundepleie. Sistnevnte strategi bør være et tema med prioritet i markedsavdelinger og idésterke miljøer. (Inntil disse miljøene av naturlige årsaker jobber tettere sammen!). Fortsatt er det mange som lever i illusjonen av at man kan bygge en fanskare på Facebook og Twitter uten å verken by på ydmykhet i dialog eller begeistring gjennom kloke, idésterke løsninger.
Når det gjelder applikasjoner og nye (mobile) tjenester, er det også grunn til minne om at populære apps fra for eksempel Matprat og Yr begge er utviklet basert på strategi, brukergrensesnitt og design utviklet av et kompetent (digitalt) reklamebyrå. Teknisk tilpasning og implementering er løst av spesialister, men løsningene hadde nok ikke fenget så sterkt om ikke nettbyråets kompetanse hadde vært respektert og videreført.
Når det gjelder mobile aktiviteter og -kuponger, er det åpenbart et område mange bør utforske nærmere. Det er likevel grunn til å minne om at gratis Iskaffe vil ha en viss interesse blant folk, enten det formidles på plakater, Facebook eller mobiltelefoner. Om 7-eleven hadde delt ut flere eller færre enn 83.000 på to uker skal ikke jeg mene noe om. Det fine er at ledende annonsører og kjeder utforsker fenomenet, og i økende grad registrerer brukere for fremtidig, kostnadseffektiv tilbudskommunikasjon.
Til slutt vil jeg helhjertet støtte opp om både tverrfaglig samarbeid og endring av investeringsbrøken mellom ideutvikling, produksjon og spredning/mediekjøp. Hvis norske annonsører våget å eksperimentere litt mer i løsninger som begeistrer nok til å bli delt og snakket om i digitale medier kan vi komme langt. Om mediebyråene vil være «ledende» i denne utviklingen gjenstår i høyeste grad å se.
Det er på tide at annonsører sammen med medie- og reklamebransjen tar et hvileskjær og reflekterer strategiene for markedskommunikasjon for fremtiden. Dels av miljøhensyn, fordi ressurskrevende produksjon og distribusjon nå har reelle og kraftfulle alternativer i digitale formater. Dels av forbrukerhensyn, fordi støynivået i nær sagt alle medier har ledet til dramatisk reklametretthet. Men først og fremst av effekthensyn for annonsører som ønsker å få bedre avkastning i form av både omdømme og salg for sine markedsinvesteringer. Her er noen forslag til refleksjon og debatt:
1. Klarer vi oss med mindre, mer målrettet og bedre reklame? Norge er på mange måter et spesielt land. Vår detaljhandelsstruktur blant de mest kjededominerte i verden, med 3-6 store aktører innen de fleste bransjer. Som den overveldende største bidragsyter til reklametrykket i alle mediekanaler, med ukentlige kampanjer i alle landets postkasser, er det snakk om et begrenset antall aktører med stort potensiale (og ansvar?) for dialog om endring.
Det kan virke utopisk å håpe på for bransjer hvor markedsmakt i mange tilfeller har vært synonymt med evne til å dominere i media, men det er vanskelig å forestille seg endring uten vilje til å utforske nye strategier på kjedenivå. Det som synes åpenbart er at kjedene sitter med mye av rollen som endringsagenter for detaljindustrien og en rekke andre annonsører der ute.
Utviklingen innen CRM/database- og digitalmarkedsføring tilsier at både kompetansen, teknologien og forbrukerinteressen er til stede for mer selektiv og målrettet tilbudskommunikasjon enn for eksempel fulldistribuerte kundeaviser. Både Posten og de store avishusene sitter på store og godt segmenterte markedsdatabaser som kan videreutvikles for enda større presisjon mot prioriterte målgrupper. Supplert av annonsørenes verktøy for direkte kundedialog bør i det minste noen kubikkmeter skog og uleste kundeaviser kunne spares inn. Hvis besparelsene i dette omsettes i vesentlig mer engasjerende merkevarekommunikasjon på nett, TV, avis og andre breddemedier vil kanskje reklametrettheten og interessen for det enkelte budskap påvirkes i positiv retning.
2. Kan mediene i større grad belønne annonsører som begeistrer sitt publikum? Prismodellene i de store mediekanaler har også vært oppe til debatt i året som gikk. En rabattstruktur som gjør at listepriser ikke lenger har rot i virkeligheten er en side av saken. En viktigere side av saken er at dagens modeller utelukkende honorerer volum, sekunder og spalteplass som parametre for rabattering. Hensynet til publikum er totalt ute av ligningen, samtidig som vi vet at reklame som begeistrer, overrasker og involverer målgruppen virker positivt for både mediekanal og annonsør.
Hva om de store avisene, TV kanalene, avisene og nettstedene kunne belønne annonsører med reklame som ble husket, likt og verdsatt? Det kan ikke stå på målinger og trackere, for dem er det mer enn nok av. Kunsten er å lage en incentivordning som faktisk honorerer markedsførerne som gjør reklamen severdig og zappingen/spolingen/reservasjonen til et mindre problem. Lar det seg gjøre?
I samme moment kan det være grunn til å se på honoreringsmodeller for reklamebyråer som i større grad er tuftet på måloppnåelse enn timeføring. Gitt at måling og dokumentasjon settes i høysetet for flere ledd i kommunikasjonskjeden, legger vi til rette for at flere aktører vil samarbeide om både langsiktige og kortsiktige effekter.
3. Kan vi sette Norge på kartet som et foregangsland for bærekraftig og effektiv kommunikasjon? Norge har i ulike epoker og innen ulike områder vært sett på som et foregangsland det er verd å studere. På 80 tallet var interessen for den norske reklamehumoren stor. På 90 tallet ble vi brukt som laboratorium for internasjonale merkevarer som ville teste nye produkter i et innovativt og kjøpesterkt marked. Det store spørsmålet er om norske markedsførere også kan ha en kommersiell egeninteresse av å demonstrere suksess gjennom bærekraftig og forbrukervennlig endring i måten vi kommuniserer og selger våre produkter på? Rammebetingelsene i form av kjøpekraft, kompetanse og digital infrastruktur kunne knapt vært bedre.
Kanskje kan det gi muligheter for norske virksomheter og produkter også utenfor landets grenser? Merkevarer som får anerkjennelse for sitt samfunnsansvar har vesentlig bedre forutsetninger for å lykkes i nye markeder. Og ryktene går fort på Twitter og Facebook!
Som representant for Kreativt Forum har jeg lyst til å invitere flere stemmer inn i denne debatten. Vårt mål er ganske enkelt å få anledning til å gjøre mer av det våre medlemmer har som primære inntektskilde: Å utvikle strategier og ideer som begeistrer, involverer og SELGER gode produkter til et stadig mer kravstort publikum.
På kino ble jeg nylig utsatt for Fremskrittspartiets reklamefilm. Den var mer skremmende enn kveldens norske grøsser "Snarveien" (som jeg forøvrig synes var ganske skummel). I noen ulidelige lange sekunder, og med stadig skiftende og skrikende fargebakgrunner ytret et skjønnsomt utvalg av "folk flest" seg om hva de mener Frp kan gjøre bedre i Norge.
Budskapene var for så vidt ikke nye, og ikke mer skremmende enn det meste Siv & Co lirer av seg i andre sammenhenger. Det grusomme var hvor slett kreativt, dramaturgisk og filmatisk landets nest største parti tiltaler et kulturpublikum. Mye har vært sagt om Frps kulturpolitiske ståsted i det siste, men her kommer i følge meg beviset på hvor lav prioritet kulturen og kommunikasjonens håndverkere har i partiet. Og kanskje vel så mye hvilken kultur som preger partiet selv.
En merkevare, det være seg et produkt, en virksomhet eller et politisk parti gir gjennom sin kommunikasjon tydelige signaler om de verdier, personlighetesatributter og respekt for mottakeren merkevaren står for. I Frps uttrykk forsterkes og forstørres partiets fravær av både kulturell ballast og utrolige tro på hvor enkelt alt kan "fixes". Jeg ser for meg hvordan reklamegruppa kokte i hop denne folkelige rekken av "sannhetsvitner" og hvordan de fant den første og villigste med et kamera for å feste elendigheten til videoen. Tanken om at de samme menneskene skal finne kvikke løsninger på andre kulturpolitiske utfordringer er skummel. (For ikke å snakke om spørsmål om økonomi, miljø og bistandspolitikk.)
Jeg gikk for øvrig inn på partiets hjemmeside for å gjenoppleve elendigheten i kveld. Der fant jeg riktignok en reklamefilm, men den var trolig fra forrige stortingsvalg, med Karl I hovedrollen. Kanskje også en signal om at kulturnorge ikke trenger noe nytt, så lenge det er skapt så mye fint som kan gå i reprise.
Eiendomsmegler Krogsveen er tungt ute og markedsfører sitt "Lime" konsept om dagen (LItt MEr, er det en kreativ forkortelse for). På helsides annonser (!) har ulike mennesker fått plantet en lime midt i fleisen. Noen ville kanskje assosiere en slik symbolbruk med at de er litt sure, men forklaringen sier altså at dette er en database for folk som vil varsles tidlig om boliger som kommer for salg.
Hvor mye penger er det mulig å kaste bort på noe så unyttig?
Når jeg sier dette er i mild frustrasjon over at jeg nettopp forsøkte å tipse et hundretalls venner via e-post, Facebook, LinkedIn og Twitter om en bolig til salgs, nettopp fra Krogsveen. Som en naturlig teknikk klipper jeg URL-linken til prospektet inn i nevnte medier, og håper at noen kan bli interessert i nabohuset.
MEN, tror du linken klippet fra Krogsveens prospekt peker tilbake til huset jeg så velvillig skal promovere? Neida. Når jeg klikker på linken for å teste, ledes jeg rett til Krogsveens søkeskjema. Uten et eneste lead til hva jeg har forsøkt å formidle.
Dette er et enestående eksempel på hvor lett det er å glemme de mest åpenbare virkemidlene for å få effekt av sosiale medier. Jeg vil tro at min iver etter å tipse venner om hus i nabolaget ikke er enestående, og at Krogsveen hadde fått vesentlig flere på visning ved help av viral spredning enn ved å bygge opp en egen database av interesserte.
Og bare for å toppe det hele. Når jeg går inn på Krogsveen.no og klikker på den tungt markedsførte limen, kommer jeg bare til en pop-up side som forteller akkurat det samme som annonsen. Uten en eneste tydelig link til hvordan jeg kan registrere meg i denne berømte basen.
Har nettopp brukt 20-30 kroner på Opplysningen 1881 for å finne nummeret til det lokale legesenteret. Samtalen forløper seg omtrent som følger (vesentlig forkortet).
- Hallo, kan du hjelpe meg med nummeret til Tangen Legesenter, eller Tangenåsen Legesenter på Nesodden?
- Ja, skal vi se, vi har et legesenter på Bjørnemyr.
- Nei, jeg sa Tangen eller Tangenåsen.
- Det finner jeg ikke. Men det er et legesenter på Tangen...
- Ja, det høres riktig ut. Og det er på Nesodden?
- Nei, det er på 20(et eller annet) Tangen.
- Så ikke på Nesodden?
- Nei.
- Er du sikker på at du ikke finner Tangen Legesenter. Jeg har vært der flere ganger, og det ligger beviselig på Tangen, Nesodden.
- Neeei, det dukker ikke opp i mine oppføringer.
- Vet du hva. Drit i det. Jeg begriper ikke hva slags søkeverktøy dere sitter med, men dette løser jeg åpenbart raskere selv på PC-en.
- Klikk.
Det tar meg 0,2 sekunder å Google Tangen Legesenter.
Kanskje på tide at Opplysningen bruker litt mer tid på å lære seg søk, og litt mindre tid på å fortelle om alt det andre de hevder å kunne.
Inspirert av Bill & Melinda Gates + Stolteberg i Operaen, fikk jeg en idé om å få flere til å gi mer, og mer bevisst til veldedige formål. Dialogen fra Operascenen hadde som tema "Creative Capitalism meets an active state". Samtalen dreide seg i korte trekk om hvordan private stiftelser, med vesentlig mer fokus på effekt av veldedighetskronene, var en verdifull alliert for generøse (men noe mindre effektfokuserte) nasjonalstater. Norge (i hvertfall med dagens regjering) har som ambisjon å bruke 1% av BNP på bistand, noe som jo er ganske konkret. Hvordan ville en slik tallfestet ambisjon funke for "mannen i gata" (og på Facebook)?
Neste "inspirasjonskilde" i tankerekken var T5PC - en grådighetsklubb som jeg egentlig aldri har forstått idéen til, bortsett fra at den spredde seg fort, alle trodde de skulle bli rike og at navnet antydet en viss eksklusivitet.
Så hva om jeg lagde noen enkle, sosiale verktøy for T1PC - The One Percent Community. I all enkelhet et symbol som du kan sette på bloggen, facebook-profilen, twitterprofilen eller hjemmesiden din, NÅR du har valgt å gi 1% av netto årsinntekt til et veldedig formål som DU er engasjert i. Jeg innbiller meg at et slikt synlig symbol og statement vil inngi en viss anerkjennelse, samtidig som det kan lenkes opp til den eller de sakene innehaveren ønsker å formidle støtte til/for. Muligheter for rask viral spredning?
Kanskje skulle det også være mulig å legge et "T1PC-merke" for den som planlegger, men ennå ikke har gjennomført investeringen? Hva sier du?
Det er på tide å innse at finanskrisen og effektene i realøkonomien også har rammet det Kreative Norge med full styrke. Markedsbudsjetter kuttes, kampanjer utsettes og innovasjonsprosesser og produktlanseringer stagnerer. Jeg hører daglig om byråer og designkontorer som sliter, og skremmende mange flinke folk har mistet jobben, eller merker utryggheten daglig. I slike tider er det avgjørende med god ledelse, evne til omstilling og vilje til dialog.
Det er krevende å lede i så uforutsigbare tider. Den personlige belastningen ved å nedjustere prognoser, si opp medarbeidere og ivareta miljøet for dem som er igjen er tung og ofte ensom. Like fullt må både administrative og kreative ledere ta det ansvaret de er pålagt for å sikre overlevelse og spiren til fremtidig vekst og fremgang. Det krever omstillingsevne når det gjelder både organisering arbeidsoppgaver og utvikling av ny kompetanse.
Byråbransjen omtales ofte som en av de mest konservative når det gjelder organisering og arbeidsprosess. Nå er tiden inne for å studere nye modeller og metoder og for å realisere effekten av den idekraften flinke miljøer forvalter. Ta diskusjonene om hvordan vi kan jobbe annerledes, bedre eller raskere for å imøtekomme de kravene markedet nå stiller. For det farligste som kan skje er at urealistisk timeføring brukes som virkemiddel for å ivareta egen ”betydning” og stilling i byrået. Det er betalte timer som gir inntjening til lønninger, og det er ledige timer som kan brukes til kloke newbiz- og utviklingstiltak.
Tiden er også inne for at flere enn konsulentene engasjerer seg i kundenes marked og daglige utfordringer. Alle har et brennende ønske om å nå budsjettene i disse tider, ikke minst våre oppdragsgivere. Hvis vi bruker litt mer tid i dialog med kundene og litt mindre tid til å fortvile over ordretørken kan det vise seg fruktbart. Mange bekker små.. og så videre. Som designer, kreatør eller prosjektleder kan du bidra vel så mye som en konsulent med nye løsninger for å drive salg eller redusere kostnader. Det handler bare om å forstå nok av kundens utfordringer til å kunne komme med realistiske og kloke bidrag. Kanskje resulterer det i litt mer ”håndverk” og litt mindre ”idékommunikasjon” i en periode, men kan det sementere kunderelasjonen og gi fakturerbar tid for byrået, er det definitivt verd det. En slik innstilling behøver ikke å gå på bekostning av store ideer som kan gjøre en kjempejobb i dagens ”reklamevakum”. Det er bare en ekstra innsats for å sikre de mange små jobbene også.
Omstilling kan også handle om bevisst investering i tid for å lære om nye kanaler og kommunikasjonsvirkemidler. I disse tider går en økende andel av markedsbudsjettene til ”korte” og ”butikknære” tiltak. Enten butikken er fysisk eller digital. Med PC på pulten og butikker på hvert gatehjørne er veien kort til å samle inntrykk, inspirasjon og læring for å bringe nye tanker til kundens bord.
Til slutt er dette en tid for dialog og omsorg. Når gode kollegaer og venner må gå, påhviler det alle et ansvar for å støtte og styrke hverandre. Verdien av gode nettverk opphører ikke i krisetider. Den forsterkes. Og selv om samtaler, trøst og gode forslag ikke løser problemet på dagen, viser det at vi også er en bransje som tar vare på hverandre, og har vilje og evne til å samles og styrkes på ny.
Dette innlegget er skrevet som svar på Eldar Skylstads kritikk av Gullblyanten på kampanje.com. Les Skylstads innlegg her:
Det er bra at Gullblyanten fortsatt skaper debatt, både når det gjelder formål, form og vinnerarbeider. Sterke meninger fra engasjerte mennesker har alltid vært, og vil fortsatt være viktig for utviklingen av konkurransen. Gjennom årene har det resultert i små og store forandringer som i det store og hele har bevart Gullblyantens viktige rolle og attraktivitet. I år har det blant annet resultert i en utvidelse av kategoriene interaktivt og design for å gjenspeile mer av bredden i disse fagdisiplinene.
Om endringene er store nok, kriteriene tydelig nok eller prisvinnerne er verdige nok vil det herske mange meninger om. Meninger som, hvis de vinner støtte, vil skape endringer igjen til neste år. Når det gjelder Skylstads kritikk er jeg derfor først og fremst takknemlig for at den luftes – og jeg håper flere vil delta i debatten.
Det er likevel verd å kommentere ett av de mer sentrale poengene hr. Skylstad trekker frem. Nemlig dramaturgien på arrangementet, og den opplevde nedprioriteringen av interaktiv kategoriene i konkurransen og reklamebransjen.
Det er nå en gang slik (godt hjulpet av Skylstads egen virksomhet) at ”tradisjonelle” medier fortsatt utgjør den mest betydelig andelen av medieuniverset og reklameinvesteringene - og dermed ideene, produksjonsbudsjettene og de innsendte arbeidene til Gullblyanten. Like it or not – men det forklarer fortsatt film- og kampanjekategorienes rolle i reklame-Norge - og deres ”tradisjonelle” plassering på slutten av arrangementet. Ikke dermed sagt at ikke også det kan endres - på sikt.
Dersom Skylstad mener at interaktive arbeider bør ha en mer sentral plassering i Gullblyantutdelingen (og det er det mange som støtter ham i) bør hans egen bransje også tenke mer nytt når de årlige mediestrategiene legges og de store budsjettene fordeles. I svært mange tilfeller er utfallet trygge repetisjoner basert på historiske analyser av tidligere brukte virkemiddel og deres effekt. Resultater blir en vel så konservativ kanalprioritering som det han beskylder Gullblyanten for å sementere. De siste årene har bannerannonsering og søk hatt en kraftig vekst – men i de fleste tilfeller er det som relativt marginale støttegrep til ellers tradisjonelle strategier. Og da blir kravet fra Skylstad, om å gjøre interaktiv kategorien i Gullblyanten ”viktigere”, litt hult.
Rekkefølgen i Gullblyanten til tross, er det min påstand at nettkampanjer og interaktive løsninger ER blant det aller gjeveste å bli honorert for i konkurransen. De senere årene er antall bidrag raskt økende, og det samme gjelder andelen av gode interaktive elementer i kampanjekategoriene. Og er det EN ting det snakkes om blant både rådgivere og kreative i bransjen om dagen, så er det siste link til siste kampanje fra merkevarer som putter penger i gode, velproduserte nettideer, og ikke bare dekning med søk og bannere. (Nyt for eksempel siste godbit fra Nokia – som hjelper deg å bli kvitt gamle dokumenter og kjedelige vedlegg på maskinen: http://the-unloader.com/)
Årsaken til denne interessen er at nettet byr på kreative muligheter vi fortsatt er helt i starten av å utforske, med potensielle effekter som ikke befinner seg i gårsdagens trackinger eller salgsmodulleringsresultater. Men skal vi få virkelig fart på denne reisen må også annonsørene og deres medierådgivere være mer villige til å dedikere budsjetter til eksperimentering og produksjon av grensesprengende ideer i den digitale verden. For vi kommer neppe til å finne fremtidens løsninger uten vilje til å prøve og feile litt. I denne utfordringen er det også god grunn til å inkludere alle de store mediehusene som fortsatt strever med å sy sammen innovative og attraktive kampanjemuligheter som kombinerer deres off- og onlineplattformer.
Til neste år fyller Gullblyanten 20 år, og jeg kan love alle en konkurranse som har utviklet seg i tråd med tiden – og som kommer til å sette i gang ny debatt og nye endringer. Kanskje gir unntaksåret 2009 en felles anledning til å utforske helt nye ideer og virkemidler, slik at Skylstad til neste år kan rusle hjem litt mindre skuffet – både når det gjelder kø i baren og hvem som klemmes sist av Anne Beth.
P.S. til Eldar: Poenget med at kundens navn kommer sist på krediteringslisten var et billig leserfrieri. Den som ikke fikk med seg hvilken annonsør kampanjene (som ble vist på 12 storskjermer) var laget for, har startet festen for tidlig. Og til evt forulempede plannere. Dere vet dere er viktige, og dere vet at Stellaprisen er deres arena for å dokumentere verdien av god innsikt, paret med sterke ideer.
Det hersker en godt forankret forestilling om at reklame har en lineær effekt som starter med massekommunikasjon og ender ved valg av produktet i butikkhyllen. For nyheter har nok en slik tilnærming fortsatt mye for seg. Det kan være greit å introdusere seg før man går til sengs. For etablere merkevarer derimot, kan det være interessant å vurdere en mer sirkulær strategi, hvor salget av produktet ikke ses på som målet for kampanjen, men starten på en reise mot sterkere merkerelasjoner, positiv vareprat og neste salg.
Første skritt i en slik strategi bør være å få full oversikt over virksomhetens eget medieunivers. Da snakker jeg ikke bare om inngåtte årsavtaler med aviser, nettsider og TV-stasjoner, men alle de flatene merkevaren selv har å spille på i møte med forbruker. Lastebiler, produktemballasje, etiketter, fakturaer, nyhetsbrev, butikklokaler, ansatte og egne hjemmesider. Hver av disse representerer synlige, relevante og kostnadseffektive kanaler for å by opp kunden eller forbrukeren til dans.
Neste skritt bør være å utforske hvilke engasjerende og involverende aktiviteter alle disse små, men viktige flatene kan formidle. En demonstrasjon? En konkurranse? En utfordrende oppgave eller en morsom merkeopplevelse? Mest nærliggende er det å vurdere ulike former for aktivisering på nett, hvor mulighetene er nær sagt ubegrenset for informasjon, inspirasjon og interaksjon med merkevaren. Ved å skape unike aktiviteter som treffer merkets mest lojale kunder, er veien også kort til viral spredning og posting i sosiale nettverk med sammenfallende interesser og preferanser. Men da må ideene være gode og engasjerende nok til å ”fortjene” en slik frivillig videreformidling. Svake ideer og dårlige produksjoner kan virke mot sin hensikt, og skape mer skuffelse enn begeistring.
Til slutt er det naturlig å vurdere om betalt kommunikasjon kan og bør brukes for å øke kjennskap, trafikk og involvering til en slik aktivitet. Betalte medier kan gi en fantastisk boost for involvering i en merkeaktivitet, men hvis budsjettene må veies mellom tung mediedistribusjon eller god nettproduksjon, vil jeg hevde at det er verd å prøve det siste først - til en forandring. Det gir anledning til å virkelig teste medieverdien av egne kommunikasjonsflater, og vil frigjøre midler til rike og unike brukeropplevelser på kampanjesiden. En gjennomtenkt og suksessfull kampanjeside kan leve godt opp til et år og stadig tiltrekke seg nytt publikum, mens en TV produksjon sjelden kan støttes med mer enn 2-4 uker tung eksponering. Mange bør også spørre seg om 30 sekunders passiv eksponering til den ”gemene hop” har større verdi enn 3-6 minutters aktiv involvering og spreding fra merkets store, etablerte brukerskare.
I disse tider, med stramme markedsbudsjetter, illojale forbrukere og økende mediepriser det all mulig grunn til å utforske alternative strategier – og utnytte potensialet i merkevarens eget medieunivers. Tenk i ring!
Inspirert av Snåsamannen kommer jeg med noen spådommer for året som kommer. Aldeles gratis. Følg med ut over året, og se hva som slår til.
1. Våren kommer
Jeg ser den første vårdagen i begynnelsen av april, med opptining av innstrammingstiltak og gradvis fylling av halvtomme markedsmagasiner. Noen elveløp vil nok fortsatt være tørre til høstregnet setter inn, men for dem som er rigget for alternativ idèkraft, bør ikke det sette en stopper for utviklingen av kunderelasjonene til flommen kommer igjen.
2. Alternativ energi
Nød lærer som kjent naken kvinne å spinne, eller danse rundt en stang. Mulighetene i nedgangstider er mange, og aller flest for dem som griper anledningen til å utforske alternative virkemidler for noen av sine markedskroner. Det er gledelig at noen tradisjonelle markedskanaler (bl.a. TV) opplever ny vekst med et mer fragmentert tilbud - noe som bør få markedsførere til å følge mulighetene av fragmentering i andre medier også. Narrowcasting er i sin spede begynnelse, og flere vil satse på alternative strategier og kanaler, mot ulike målgrupper. Idèkraft kan som elektrisitet brukes i mer enn kraftige lyspærer og store TV-skjermer. To danske gründere under Innotown 06 fortalte om hvordan de yngste og minste pingvinenhannene i Antarktis fikk like mange "nyp" som kjempene som slåss om damenes gunst. For mens kjempene sloss om oppmerksomhet i midten av sirkelen, fartet de minste rundt og tok for seg av damene som stod ytterst i sirkelen. They never knew what hit them.
3. Selskaper blir kringkastere
Flere store selskaper vil oppdage og utforske potensialet i sine egne hjemmesider, og legge helt nye strategier for sidenes funksjon og innhold. En runde på sidene til Norges største industri- og handelsforetak viser at mange fortsatt jobber i det tradisjonelle "årsrapport-formatet", med tørr, teknisk og statisk informasjon - i stedet for engasjerende, involverende og levende kommunikasjon. En kombinasjon av rike mediemuligheter, kreative belønninger og flere sosiale/dialogbaserte tjenester vil gjøre Corporate sites til en arena for relasjonsbygging, og ikke et ugjennomtrengelig forsvarsverk mot kunder og jobbsøkere. Den nye siden til investeringsselskapet (hvor sexy er det ordet) til Petter Stordalen kan være til inspirasjon for mange: www.homeinvest.no.
Siste ukers begivenheter med Paul Rusesabagina og en rekke andre allierte, har inspirert meg til å formulere min "Ball-teori" om idèarbeid. Den er som følger.
En idè er som en ball i hånden. Du ser på den, og vurderer om den vil sprette. Ser den litt ukjent ut, er det dessverre litt for ofte at man legger fra seg ballen uten å prøve en gang.
Er det en ball du tror det kan være en viss sprett i, er det grunn til å teste den på egenhånd noen timer, eller dager. Spretter den bra i ditt eget hode, så gå videre.
Neste skritt er å sprette den mot noen andre. Med tilmålt kraft og presentasjonsstyrke. Lykkes du med det, er det håp om at idèen har noe for seg, og lar seg realisere. Kaster du for hardt, er det fare for at den går høyt over hodet på mottageren. Kaster du for løst, får du ikke den spretten som skal til for å engasjere noen. Slike ballspill er det ofte definerte relger for. Enten det kalles, tennis, volleyball, reklamekampanje i 2 medier eller festkomitè for julebord.
Til slutt kommer teorien om sprettballen. Det er idèer som viser seg å sprette så raskt og kontant at mottageren knapt rekker å klaske til den, før den spretter videre mot noen andre. Og er du heldig, er det nok folk som lar seg begeistre av idèen til at det oppstår nye muligheter og regler under veis. (Ikke ulikt Tommyball fra Tommy og Tigern).
Planen om å sette nytt fokus på situasjonen i Kongo, ved å aktualisere filmen Hotel Rwanda igjen, har vært en slik sprettball. I løpet av 4 korte uker har den vært innom ressurspersoner og bidragsytere fra 3 kontinenter. Den har resultert i 3 lengre TV-innslag og ekstraordinær filmvisning på NRK. Den er omtalt i minst 5 større nettaviser og er eksponert i gratis helsider i 3 aviser. Over 300 mennesker har deltatt på seminarer og foredrag med Paul om temaet, og gruppen Hjelp Kongo nærmer seg 400 medlemmer 3 dager etter lansering. Redd Barna, Flyktninghjelpen, Leger Uten Grenser, Røde Kors og UNICEF ble alle med på tiltaket på 2 dagers varsel, og vil forhåpentligvis får satt søkelyset på sine tiltak og bidragsprogrammer for Kongo gjennom dette. Gode hjelpere i Sermo Consulting har satt opp kampanjesiden hjelpkongo.no, og i neste uke starter en bloggstafett der, med Erik Solheim som første bidragsyter. Følg med.
Jeg takker alle som har bidratt for hjelpen, og håper engasjementet ikke stopper her.
Midt i finanskrise og nedgangstider har jeg latt meg gripe av situasjonen for menneskene, og spesielt sivilbefolkningen i Kongo. Et land på størrelse med Vesteuropa som nå rives i filler av krig, kolera og interne konflikter, med massive tap og lidelser for en allerede fattig og utsatt befolkning.
(Nå spør du kanskje hva dette har på en "marketingblogg" å gjøre. Jo - fordi det handler om idèer som skaper resultater. Og det er det jeg driver med ellers. Alle henvendelser som er omtalt er forøvrig gjort med mitt verv som styreleder i Kreativt Forum i avsenderlinjen.)
Fra en e-post til NRK og Nobelprisutdelingen I et øyeblikk av naiv oppfinnsomhet bestemte jeg meg for å prøve å bidra på et vis. Idèen var i prinsippet enkel. For noen år siden så jeg filmen Hotel Rwanda, en Oscarnominert film som beskriver hvordan hotelldirektør Paul Rusesabagina reddet over 1.200 mennesker under opptøyene og folkemordet i Kongos naboland Rwanda. Dette skjedde i 1994 mens vi så på OL i Lillehammer, og resten av verden også hadde nok med sitt. Konfliktlinjene og de menneskelige lidelsene er i høyeste grad aktuelle for situasjonen i Kongo i dag - og filmen gjorde et inntrykk selv ikke den sterkeste nyhetsreportasje kan få til. Så hva om denne filmen ble vist igjen? Aller helst samtidig på NRK og TV2 - med en innledende appell fra Paul Rusesabagina selv, for å få folk til å engasjere seg og bidra til å redde sivilbefolkningen i regionen.
Som tenkt, så gjort. Jeg skrev en mail til Rusesabaginas stiftelse HRRF, som bl.a. hjelper kvinner og barn som på ulikt vis ble rammet av folkemordet i 94. De responderte umiddelbart positivt på idèen, og satte meg i kontakt med sine PR-hjelpere i Chicago. Kitty Kurth i Kurth/Lampe tok opp tråden, og sa at Paul kunne legge et besøk til Norge 10. - 11. desember, dersom planen fikk tilslutning fra flere. Videre spurte hun om det lot seg gjøre å arrangere et seminar omkring konfliktene og konsekvensene av disse i både Rwanda og Kongo. Denne ballen sendte jeg videre til NUPI ved Jan Egeland, som også umiddelbart responderte positivt. Så nå blir det seminar hos NUPI med 90 spesielt inviterte den 11. desember.
Så skrev jeg til NRK og TV2 med forespørsel om å sette på filmen, med en introduksjon av Rusesabagina. TV2 hadde ikke rettigheten til filmen, og så det som vanskelig å legge om sendeskjemaet (men de uttrykte stor anerkjennelse av idèen). NRK hadde derimot rettighetene, og var velvillige til å bli med på planen. De setter på Hotel Rwanda lørdag 13. desember. Forhåpentligvis med en innledende appellen, som setter visningen i den rette konteksten. Nå jobber jeg med å få opprettet en midlertidig webside med linker til alle hjelpeorganisasjoner som operer i regionen, slik at inntrykkene fra filmen kan omsettes i pengestøtte til sivilbefolkningen. Det skal nok gå.
Til slutt ringte jeg Nobelinstituttet og forklarte om planen og besøket - og foreslo at Paul ble invitert til årets Nobelprisutdeling og Nobelkonsert. Det sa de ja til, noe som åpenbart også gir muligheter for skape oppmerksomhet og dialog rundt situasjonen i både Rwanda og Kongo.
Jeg gleder meg naturlig nok stort over resultatet, og vel så mye over at en enkel idè kan få stor rekkevidde når man treffer de rette menneskene. Neste skritt er å få byråforeninger og byråer i andre land til å vurdere å sette i gang noe lignende.
Til deg som leser dette. Se Hotel Rwanda. Den 13. desember på NRK eller når som helst på DVD. Sett deg for et par timer inn i den virkeligheten som finnes bortenfor renter og boligpriser, og støtt dem som prøver å redde liv der nede.
Ble nettopp intervjuet på P4 i forbindelse med et utspill fra SV i kroppsideal-debatten. I hovedtrekk gikk saken på at SV ønsker å skjerpe reguleringen av lovverket for "kroppsfiksert" reklame kraftig, og forlanger at alle reklamebilder som er retusjert for å "forskjønne" modellen" bør merkes tydelig med hvilke grep som er utført.
For dem som ikke er kjent med det, er Kreativt Forum engasjert seg i problemstillingen rundt kroppsidealer og uetisk påvirkning av spesielt unge mennesker. Blant annet i Samarbeidsforumet Motebransjens Markedsføring" (sammen med HSH, Forbrukerombudet, HSH, Tique og etikkfaglig kompetanse fra UIO).
En stor andel av den reklamen vi her snakker om kommer fra utenlandske mote-/kosmetikkbrands som tar i bruk virkemidler medlemsbyråene til Kreativt Forum sjelden benytter. Norsk reklamebransje fokuserer på de gode idèene i mye større grad en stereotype idealer.
En av de reklamekampanjer som bejubles mest av våre medlemmer er en den velkjente "Dove Real Beauty", som nettopp fokuserer på vanlige, stolte og selvsikre jenter i alle aldre og fasonger. Den kampanjen har i tillegg vært en enorm kommersiell suksess for Dove.
For øvrig er det spesielt innen kosmetikk og mote et ansvar som påligger moteskapere, fotografer og redaktører når det gjelder hvilke kropps- og skjønnhetsidealer som presenteres. Strenge retningslinjer for reklameuttrykket har nok begrenset effekt dersom ikke debatten og retningslinjene også berører det redaksjonelle uttrykket. Fra forsiden i Elle til lyssettingen av Dorthe Skappel i TV2. Men det sier også noe om hvor vanskelig lovpålagte begrensninger er. Vi tror med på dialog og debatt om etikk mellom reklamebransjen, motebransjen og de redaksjonelle miljøene for å finne gode løsninger. Lokale sensurregimer er neppe veien å gå.
Jeg er så heldig å befinne meg i New York, og har i løpet av de siste par dagene opplevd et historisk presidentvalg på kloss hold. Stemningen på Times Square da Obama ble utnevnt til vinner var helt utrolig. Det neste høydepunktet vil jeg faktisk si var McCains tale og anerkjennelse av resultatet kort etterpå. Jeg går ikke i detalj på hvordan resten av kvelden utartet seg, men det ble en lang natt.
Thomas Friedman i The New York Times innleder sin kronikk dagen etter valget slik: "And so it came to pass that on Nov. 4, 2008, shortly after 11 p.m. Eastern time, the American Civil War ended, as a black man - Barack Hussein Obama - won enough electoral votes to become president of the United States". (Dette er forøvrig første gang The New York Times brukers Obamas mellomnavn i avisen).
Det er utvilsomt både historisk og oppløftende at USA har valgt sin første afroamerikanske president, men fra mitt ståsted oppleves generasjonsskiftet og fremtidsperspektivene viktigere når det gjelder (forventningene til) Obama som president. La oss håpe at han lykkes med sitt prosjekt.
Fra et kommunikasjons- og merkevareperspektiv er det en hel masse læring å trekke fra denne presidentkampen. Obamas talegaver har de aller fleste fått med seg, og uttrykt beundring for, men helheten i merkevarene McCain og Obama leste jeg først om på vei over hit. Patty Cottingham, en amerikansk AD og merkevarestrateg, har skrevet en kortfattet og interessant analyse om dette.
Hun går gjennom alle de sentrale kommunikasjonsvirkemidlene de to kanditatene har spilt på: fra Grafisk profil, ordvalg og design av de store valgeventene, til analyser av kandidatenes fysisk fremtoning, førstedamer og visepresidentkandidater. Mest interessant var det kanskje å lese om de to kandidatenes nett-strategier. Obama har lykkes med å følge en inkluderende viral strategi basert på social networking, mens McCain oppfordret til å "print and share" innholdet på sine sider. Det hersker liten tvil om at Obamas strategi, både med tanke på payback (utallige mikrobetalinger til valgkampen) og anerkjennelse blant en ny generasjon velgere var både riktig og sterkt bidragsytende til utfallet.
Som rookie-blogger har jeg ikke klart å linke PDF dokumentet med Cottinghams analyse direkte til denne bloggen, men hele dokumentet (det er bare på 10-12 sider) finner du her: http://www.brandchannel.com/images/papers/443_Presidential_Brands_final_web.pdf
Etter forrige innlegg, om det glattpolerte og superkommersialiserte isshowet til Disney, er det gledelig å se at det pågår ting på den norske teaterscenen som overgår alle forventninger.
Jungelboken på Det Norske Teateret, med "dansefeber-Adil" i hovedrollen er så villt kreativt, annerledes og velregissert at alle reklamehoder bør benke seg ned og suge til seg litt inspirasjon.
Mowgli møter Kill Bill i Bladerunner scenografi med Bærumsaper.
